mandag 26. april 2010

CoConuts


(No Quarter 2010)
To av gutta som skjuler seg bak det fiffige navnet CoConuts, Tim Evans (Sea Scouts) og Jordan Redaelli er fra Australia og har en fortid fra garagepunkbandet Bird Blobs, men har slått seg ned i New York med trommis Daniel Mitha (Throaning Groan, Violent Bullshit). Nå spiller de en seig, støyete og deilig psychedelia. Det har er en mørk og desperat stemning i låtene, og det slepes avgårde i begravelsesmusikk-tempo. Repetative, seremonielle trommer, enkle monotone basslinjer, skrikende gitarer, svære klanger og en distansert mumle-vokal....mmm akkurat som det skal være....
Silver Lights' som åpner albumet starter med noe som høres ut som en gregoriansk chant som etterhvert byttes ut av en skeiv lofi-rock basslinje, og ikke lenge etter kommer det skrikende, klagende gitarer...mye som skjer og da er du bare litt over ett minutt inn i skiva.
'Pop-låta' fra denne selvtiulerte seks spors skiva 'When She Smiles' er mindre illevarslende en de andre spora, men like intens, bassen knurrer, en hypnotisk diskantgitar skjærer etter hvert opp lydbildet. Man kan t.o.m få med seg teksten på dette sporet.
Kjøp skiva fra den labelen No Quarter, der finner du også andre godbiter.

Lou Reed's Metal Machine Trio


I kveld spiller selveste Lou Reed på Rockefeller i Oslo, med prosjektet som har fått navnet Metal Machine Trio: MM3 og har undertittelen ”A Night of Deep Noise”. 35 år etter den banebrytende og beryktede Metal Machine Music så er Lou Reed ute med noise igjen
Det er Lou Reed (electric og processed guitars & mini continuum), Ulrich Krieger (tenor sax & live electronics) og Sarth Calhoun (live processing & continuum) som sammen deler scene for å improvisere frem musikk og lydlandskaper.
De bruker gitarer, saksofoner og en hel rekke elektroniske virkemidler for å utforske det de selv omtaler som ”deep acoustic space, drawing on new music, free jazz, avant-rock, noise and ambient in a set of intense conceptual pieces and intuitive improvisations.”

søndag 25. april 2010

Pharoah Sanders


Fantastiske Tauhid fra 1967 var debuten til tenorsaksofonist Pharoah Sanders på plateselskapet Impulse. Han allerede da hadde fått ry som en stor saksofonist, som hadde spilt med blant andre John Coltrane.

1. Upper Egypt & Lower Egypt 16:16
2. Japan 3:24
3. a. Aum b. Venus c. Capricorn Rising 14:46

lørdag 17. april 2010

Messages


Messages - After Before (De Stjil Records)
Massages er Psychic Ills gitarist og vokalist Tres Warren sammen med musiker/ kunstneren Taketo Shimada og perkusjonisten Spencer Herbst fra Mountains of Matalamma. De har dessuten hatt med seg visual-art legenden Jeffrey Perkins (som jobbet sammen med Yoko Ono, Nam June Paik og kjørte lys/effekter på bl.a Velvet Underground, Grateful Dead og Dr. John konserter) på live forestillinger. Taketo Shimada har vært assistenten til Henry Flynt og jobbet med en en bunch av Fluxus kunsterene. Warren og Shiamda en release fra før av under navnet Messages; i 2006 ga de en 7” i Social Registry Social Club serien, fortsatt tilgjenglig via Social Registry. Messages ligner litt på de to siste utgivelsene til Psychic Ills; Mirror Eye (2009) og Astral Occurrence (2010), men heren enda mer dronete variant, instrumentalt, minimalistisk, pulserende bass og Agnus MacLise-aktig perkusjon. Tres Warren kaller sporene her etter hva han spiller på; Shruti Box, Ukelin og Tambura. Låtene snirkler seg sakte fremover uten de store variasjonene, men de bygger seg langsomt opp.

Mye aktivitet rundt Psychic Ills om dagen; bassist Elizabeth Hart kommer med en LP med (jente)bandet Effie Briest i mai; Rhizomes på Sacred Bones Records De har tidligere gitt ut to 7'' i 2009 og vært med på en split utgivelse med Peaches og Alan Vega.

onsdag 14. april 2010

Disappears – Lux


Disappears – Lux (Kranky 2010)
Rock n rock på Kranky? Ja, The Disappears fra Chicago er det nærmeste man kommer den sjanger på labelen som kanskje er mest kjent for å ha Deerhunter/Atlas Sound/ Lotus Plaza i stallen sin, men de har også gitt ut en rekke andre artister som; Stars of the Lid, Jessica Bailiff, Cloudland Canyon, White Rainbow, Loscil, Tim Hecker, Charalambides… Vel, helt streit rock n roll er det ikke, men byr ikke akkurat på de store utfordringene heller. I tidens ånd leverer de oss en solid dose catchy kraut- og spacepunk. Fine, skurrete tregreps gitarer med masser av klang, tremolo og echo ligger over sporene, de enkle melodiene, vokalisten som bjeffer seg gjennom sangene som punkerne engang gjorde det, od de monotone trommene og bassgangene som dreier det hele over i god gammel kraut groove. Ekko fra Eno, shoegazing, VU, Fall og Hawkwind, andre godsaker, som hos så mange andre samtidige, men Disappears har sin egen sound og særpregede materiale. Det er mange elementer fra fordums storheter, i mange forskjellige sub-sjangere uten at det blir en plagsom pastisj. Forfriskende å høre noen som gir ut noe som ikke passer så godt inn i hva som er korrekt i 2010. På bloggen deres kan man gratis laste ned deres tidliger utgivelser; 2 sjutommer og en live skive. disappearsdisappears.blogspot.com

lørdag 10. april 2010

Mugstar


Når tidligere omtalte Mugstar nå gir en ny skive blir den gitt ut på den superbe labelen Important Records, som har gitt ut bl. a Merzbow, Acid Mothers Temple, Cave og A Place To Bury Strangers mm. Psych/kraut rockebandet ble dannet dannet i Liverpool i 2003, og har siden den gang gitt ut et par full lengder, en rekke 7”, en split med Mudhoney (hvor de coverer hver sin Hawkwind låt), en 10", og er også kjente for å ha spilt inn den aller siste Peel Session med den avdøde John Peel.
Hawkwind faktoren er ganske høy også på "...Sun, Broken..." riffene og låtene tunge og repetitative, men har en moderne tilnærming og produksjon til slitte begreper som kraut, psych...
Mugstar er allerede i studio og jobber med sitt tredje album, to nye 7 "singler og har visstnok et filmprosjekt på gang, og legger ut på USA turne til sommeren.

onsdag 7. april 2010

Indian Jewlery


Snart er ventetiden over. Etter den fantastiske forrige skiva Free Gold! fra 2008 er oppfølgeren klar.
Totaled blir gitt ut på We Are Free 11 mai.

Oceans
Look Alive
Lapis Lazuli
Excessive Moonlight
Sirens
Vison
Tono Bungay
+++++++
Simulation
Diamond Things
Never Been Better
Parlous Siege & Chapel
Heaven’s World Destroyer
Touching the Roof of the Sun
Dog Days



swarmofangels.com
myspace.com/indianjewelry
nowwearefree.com

fredag 2. april 2010

Vacant Lots


Noen ganger treffer et band deg rett i hjerterota, uansett hvor uorginalt og klisjefullt det er, uten engang et forsøk på å legge skjul på hvem de musikalske forbildene er. The Vacant Lots er et slikt band, de spiller mørk, skitten psychedelisk rock n roll. Duoen består av Jared Artaud, Lightning og Brian MacFadyen, Thunder, som de hevder. ’Hypnotized’ er deres tredje utgivelse på et år, de sier de spiller inn alt materialet til et album på 2 dager og mikser på den tredje, effektivt altså, men så er det en utpreget DIY/lo-fi sound på dette. Synes lyden er best på deres andre album ’According to the Gospel’.
Med låttittler (og låter) som virker som de er rappet fra Spacemen 3 ; Revolution, Confusion, Hypnotized, When The Lord Comes og lignende, og med Iggy-ish snerrende vokal, VU aktige image, Brian Jonestown Massacre’s psychedeliskpop-teft, hedonisme, JAMC inspirert produsjon så er det vanskelig for meg å ikke bli sjarmert. Med dette er ikke ren rip-off/wannabees, de har gode låter og ideer, det gnistrer tidvis av spillingen deres og har utsøkt gitarlyd. Det hele krydres med tremolo, vibrafon, sitar-droning og mørke tekster.

Ulaan Khol


Ulaan Khol - III
Ulaan Kohl er et av LA-baserte multi-instrumentalist Steven R. Smith mange prosjekter (Discography), og kanskje det som har fått mest oppmerksomhet, spesielt da med denne triologien som utgjør Ceremony. Smith vrenger ut massive, støyfulle og smakfulle toner av gitaren sin, masser av feedback, wah-wah. Låtene der det lagt på trommer og bass høres det overraskende trad ut, men det er kun på 2 av de 9 sporene her. Resten av låtene blir drevet frem av lagvis med tunge, massive drone-gitarer som skriker og feeder, knitrer og jammer seg. Via labelen Softabuse eller fra Steven R. Smith 's nettsted kan du få kjøpt en limited edition håndlaget bjørkeboks som passer alle tre cdene av triologien, opplag på 75 trykte/stemplet bokser, hadde i hvert fall flere igjen da jeg bestilte den for noen uker siden.
Det er jo synd og skam at dette materialet ikke er sluppet på vinyl!
myspace.com/stevenrsmith

torsdag 1. april 2010

Simon Scott


Simon Scott spilte tidligere trommer i det etter hvert legendarisk Slowdive. Etter det har han gjort litt av hvert; driver labelen Kesh, startet bandet Seavault med Antony Ryan fra Isan, jobbet for Channel 4, han har jobbet sammen med Brian Eno, spilt sammen med Fennez, Fever Ray, Svarte Greiner for å nevne noen. Skiva er gitt ut på Miasmah Recordings, som er labelen til Erik Skodvin (Deaf Center/Svarte Greiner). Shoegazing er altså ikke akkurat det Hr. Scott bedriver ikke med på denne skiva, her er det mer droning, ambient og støy-tepper, men harmonisk er det, rytmene, på de sporene det er det, er ofte hypnotiske industrielle loops. Fascinerende skive som kryper under huden på deg etter noen gjennomlyttinger. Det er litt lysere enn det man er vant til fra Miasmah katalogen, produksjon er mykere og mer poppa, som gjør dette tilgjenglig for de fleste som kan sette av 48 minnutter til å lytte. Minner til tider mer om MBV og Fennez enn Slowdive.

Mark McGuire


Mark McGuire - Guitar Meditations vol. II.
McGuire er en produktiv mann, men klarer å holde høy kvalitet på detmeste han gir ut, både som soloartist som her, og spesielt som medlem av noise/drone/ambient trioen Emeralds, som også har gitt ut skive sammen med bl.a Aaron Dilloway og Pain Jerk. Har også vært delaktig i utgivelser med Mental Prism, Skyramps, Sun Watcher, Telecat Prowlers og Peoples Parties . Soloarbeidet hans er det mest minimalistiske og tandre han har gjort. Prosjektet kom i gang for å bekjempe søvnløshet og kjedsomhet i turnelivet. Som skivas tittel tilsier er det veldig roligt og nede, fin søndag-sofa-skive. Men det er ikke kun abstrakte lyder her, men lagvis med eh…masse gitarer som feeder, soloer og fingerspill og lager drømmende atmosfæriske tepper.