tirsdag 20. oktober 2009

Jim Dickinson


James Luther "Jim" Dickinson
(November 15, 1941 - August 15, 2009)

I 1971 spilte Dickinson piano på The Rolling Stones' hit «Wild Horses" og på Flamin Groovies' album Teenage Head. I 1972 Dickinson ga ut sitt første soloalbum, "Dixie Fried", som inneholdt sanger av Bob Dylan, Carl Perkins og Furry Lewis. Han var kanskje mest kjente verk var Aretha Franklin's Spirit in the Dark i 1970.

I 1970 ble han kjent som en produsent, fungerte som co-produsent sammen med Alex Chilton på innspilling av Big Star's tredje skive i 1974. Han har produsert Willy DeVille, Green on Red, Mojo Nixon, The Replacements, TAV Falco's Panther Burns, og Screamin 'Jay Hawkins, blant mange andre. Han har også jobbet med Ry Cooder, og spilte på Dylans album Time Out of Mind. I 1998 produserte han Mudhoney's Tomorrow Hit Today.

Dickinson ga også ut en skive sammen med Pete (Sonic Boom) Kember fra Spacemen 3. "Indian Giver" ble utgitt i 2008 av Birdman Records under navnet Spectrum Meets Captain Memphis

lørdag 17. oktober 2009

Maribel + Le Corbeau - Fall Tour 09


09.10.09 @ ENERGIMØLLA - KONGSBERG
17.10.09
@ DRIV - TROMSØ
23.10.09
@ BLÆST - TRONDHEIM
24.10.09
@ SORT OG BLÅ SCENE - PORSGRUNN
12.11.09
@ HULEN - BERGEN
13.11.09
@ FOLKEN - STAVANGER
20.11.09
@ GARAGE OSLO - OSLO


Le Corbeau
Maribel

onsdag 14. oktober 2009

Green Living


Brian Glaze var med i Brian Jonestown Massacre’s tidlige fase og spilte trommer på mesterverket Methadrone (1995) og Their Satanic Majesties' Second Request (1996). Han (som mange andre) droppet ut av BJM etter et par år og startet senere Gris Gris med blant andre Greg Ashley. Glaze har som soloartist tidligere sluppet Let's Go to the Sea i 2006, en fantastisk fin og skranglete lo-fi skive, og Rainsplitter i 2007. Begge på labelen Birdman Records. Mens Green Living er gitt ut på det nyetablerte plateselskapet World Famous in San Francisco. Glaze forsetter som før, med enmannsband-i-kjellerstudio konseptet sitt, men kanskje nå enda skeivere enn tidligere. Det høres ut som om han har samplet musikk fra tv-shop på noen av låtene, 80-talls synther og trommemaskiner som ligger i bakgrunnen for hans ofte ustemte gitar. Det begynner fengende og spennende med Leader Of The Band - og derfra humper albumet av gårde med bluesaktige riff, elektronika, pop og country. Synes kanskje at det hele blir litt for grøtete og sprikende, og den når aldri helt opp til de tidligere utgivelsene hans. Det kan virke som om han har rasket sammen noen låter han har hatt liggende i studioet sitt, det er mange bra spor her, men han kunne med stor fordel ha bearbeidet låtene og konseptet på albumet litt mer.

Bourgeois Beat


Delaware duoen The Sky Drops som består av Rob Montejo på gitar og vokal (tidligere Smashing Orange) og Monika Bullette (Bullette, Nero) på trommer og vokal, har endelig sluppet den etterlengtede fullengeren Bourgeois Beat. Først via hjemmesiden deres i august og nå på SVC Records, samme label som bl.a tidligere omtalte Ringo Deatstarr og The Vandelles. Tre år er gått siden de slapp den debut EP’n Clouds of People. Bandet har blitt beskrevet som "shoegazing Everly Brothers", vel, de har uansett klart å ta et skritt videre siden debuten og funnet en mer særegen stil. Fine vokalharmonier har de fortsatt, men låtene har blitt litt røffere i kanten, mer power og mer aggressiv produksjon. Duoen bruker venner og lokale kunstnere som Justin Clowes og Joe Castro, som spilte med Bullette i bandet Nero, til å gjøre cover art og videoer. Sammen har de laget videoen til låta 'Truth Is', en Super 8mm film i 70-talls split-screen action stil

onsdag 7. oktober 2009

Caldera Lakes


Caldera Lakes er et nytt beskjentskap for min del, men ble positivt overrasket av utgivelsen ”Something Silent”, og da spesielt tittellåta. Støyduoen som består av Eva Aguila (Gang Wizard, Kevin Shields, Winners) og Brittany Gould (Married in Berdichev!), som på har en del andre prosjekter hver for seg, men her samler de krefter og er et bevis på det kreative potensialet i union av motsetninger. Her blandes herlig støy, masse effekter med en sløy og vakker, ofte forvridd vokal. Det begynner så forsiktig med litt elektroknepping og noen skeve vokaler, så bygger de videre på det, helt til den litt Bjørk-aktige vokalen kommer inn. Til tider minner det litt om Matthew Herbert’s Wishmountain, der ordinære instrumenter er skiftet ut med lyder og støy, ofte med en jazza vokal over, men her er støyen altså ganske så mye mer ekstrem. Sang nr to holder desverre ikke helt samme nivå, men de har en del utgivelser bak seg allerede, så det er bare å begynne å grave etter godbitene.

torsdag 1. oktober 2009

Exploding Head


A Place To Bury Strangers har en fantastisk sound og de spiller høyt og stort. Det er en vegg av lyd som reiser seg og bandet klarer å skape en unik sound og kombinasjon av elementer, noe som gjør dem mer interessante enn et flertall av sine samtidige.
"Exploding Head" er det første skikkelige album fra APTBS, deres selvtitulerte debut var en samling av singler og b-sider. De opplagte referanse punktene finner man umiddelbart her, men de prøver på ingen måte å kopiere sine kilder, bare gjøre ting bedre og fetere.

Bandet setter sin egen signatur og særpreg på hver av de ti sporene. De lykkes med dette mye på grunn av gitarist/vokalist Oliver Ackermann fasinasjon for lyd og støy, han produserer da også sine egne effektpedaler under navnet Death By Audio,(hans pedaler brukes av blant andre Sonic Youth, Wilco og vårt eget Serena Maneesh.) og det solide kompet til bassist Jono Mofo og trommis Jay Space.
Skiva sparkes i gang med frenetiske ”It Is Nothing” med en forvrengt vokal og skitten gitar, den følges opp av den catchy ”In Your Heart” som er første singel fra skiva. Herfra og ut boltrer de seg i sjangere med samme attitude, og det er skittent og blytungt.

En herlig blanding av shoegaze og industriell påvirkning. Hele veien ligger det likevel en enorm popfølelse, sterk låtskriving og en fantastisk manipulering av lyd under den krevende produksjonen.

APTBS er nå på det legendariske plateselskapet Mute