Brian Glaze var med i Brian Jonestown Massacre’s tidlige fase og spilte trommer på mesterverket Methadrone (1995) og Their Satanic Majesties' Second Request (1996). Han (som mange andre) droppet ut av BJM etter et par år og startet senere Gris Gris med blant andre Greg Ashley. Glaze har som soloartist tidligere sluppet Let's Go to the Sea i 2006, en fantastisk fin og skranglete lo-fi skive, og Rainsplitter i 2007. Begge på labelen Birdman Records. Mens Green Living er gitt ut på det nyetablerte plateselskapet World Famous in San Francisco. Glaze forsetter som før, med enmannsband-i-kjellerstudio konseptet sitt, men kanskje nå enda skeivere enn tidligere. Det høres ut som om han har samplet musikk fra tv-shop på noen av låtene, 80-talls synther og trommemaskiner som ligger i bakgrunnen for hans ofte ustemte gitar. Det begynner fengende og spennende med Leader Of The Band - og derfra humper albumet av gårde med bluesaktige riff, elektronika, pop og country. Synes kanskje at det hele blir litt for grøtete og sprikende, og den når aldri helt opp til de tidligere utgivelsene hans. Det kan virke som om han har rasket sammen noen låter han har hatt liggende i studioet sitt, det er mange bra spor her, men han kunne med stor fordel ha bearbeidet låtene og konseptet på albumet litt mer.
Brian Glaze var med i Brian Jonestown Massacre’s tidlige fase og spilte trommer på mesterverket Methadrone (1995) og Their Satanic Majesties' Second Request (1996). Han (som mange andre) droppet ut av BJM etter et par år og startet senere Gris Gris med blant andre Greg Ashley. Glaze har som soloartist tidligere sluppet Let's Go to the Sea i 2006, en fantastisk fin og skranglete lo-fi skive, og Rainsplitter i 2007. Begge på labelen Birdman Records. Mens Green Living er gitt ut på det nyetablerte plateselskapet World Famous in San Francisco. Glaze forsetter som før, med enmannsband-i-kjellerstudio konseptet sitt, men kanskje nå enda skeivere enn tidligere. Det høres ut som om han har samplet musikk fra tv-shop på noen av låtene, 80-talls synther og trommemaskiner som ligger i bakgrunnen for hans ofte ustemte gitar. Det begynner fengende og spennende med Leader Of The Band - og derfra humper albumet av gårde med bluesaktige riff, elektronika, pop og country. Synes kanskje at det hele blir litt for grøtete og sprikende, og den når aldri helt opp til de tidligere utgivelsene hans. Det kan virke som om han har rasket sammen noen låter han har hatt liggende i studioet sitt, det er mange bra spor her, men han kunne med stor fordel ha bearbeidet låtene og konseptet på albumet litt mer.
Kommentarer