søndag 20. juli 2008

APTBS



Aiaiai, for et fantastisk, umiddelbart kick det var å høre dette bandet for første gang; bråketete, overstyrt, melodiøst, med tydelige referanser til band som My Bloody Valentine, Jesus and Mary Chain, Joy Division....listen kunne blitt lang, men de skaper et orginalt utrykk, en orginal mix med sine beinharde, industrielle trommer, ville overstyrte gitarer og mørke atmosfæriske popmelodier. At de kun er 3 i bandet skulle man ikke tro med det overdøvende øset de leverer fra seg. På fredag av årets Øyafestivel vekket de oss 15:30 med et sonisk spark i magen. Ikke noen bombe at denne trioen kommer fra punk og støyrockes vugge; New York.
Etter 3 EP
'er og en LP har de endelig fått den oppmerksomheten de fortjener, etter å ha ligget å ulmet litt i ett par år. Det hjalp vel en god del med denne omtalen på Pitchfork's sine hjemmesider

Gitarist og vokalist Oliver Ackermann er også grunnleggeren av det Brooklyn-baserte Death By Audioet selskapet som lager gitareffektpedaler , som brukes av blant andre Serena Maneesh, TV On The Radio, Wilco og Lightning Bolt




Plateselskapet
important records skriver:
: A Place To Bury Strangers have often been called "the loudest band in New York". This may very well be the case, but unlike much so-called "loud" rock and roll that's out there, APTBS is not loud simply for the sake of it. The sonically overdriven sound they've accomplished is no clumsy accident, but a carefully cultivated and well-maintained entity all its own, fostered by an unbridled passion that's clearly evident in every live show they play and each recording they make. A Place To Bury Strangers does not so much play songs as allow them to pour out. They are songs about longing, heartbreak and confusion played extremely well and at a passionately loud volume.



Ingen kommentarer: