torsdag 20. mai 2010

Ceremony - Rocket Fire


Rocket Fire (Killer Pimp 2010)
Opp av asken fra det eminente bandet Skywave oppsto to nye; A Place To Bury Strangers og Ceremony. Etter tre album må vel Ceremony fortsatt kunne sies å leve i skyggen til gamle makkeren Oliver Ackerman's APTBS. Dette kan vel ha med å gjøre at APTBS e gjør et forsøk på å finne på noe nytt, selv om inspirasjonskildene er opplagte. Ceremony har tydligvis de samme inspirasjonskildene, men prøver i strørre grad å finne sounden til sine gamle helter, nesten hver låt har signaturen til deres fordums helter. De lever en feit fuzz-dynket shoegaze-rock, med masser av svære, deilige, overstyrte gitarer, og korrekt trommeprogrammering. Kunsten er vel å balansere mellom å la seg inspirere og samtidig prøve å skape seg et særpreg.

torsdag 6. mai 2010

Hair & Skin Trading Co.


The Hair & Skin Trading Company fra england ble dannet i 1991 av ex-Loop medlemmer Neil Mackay (vokal/bass) og John Wills (trommer). De fikk med seg ex- Savage Opera gitarist Nigel Webb og Richard Johnston på samples som deltidsmedlem. Dette albumet "Over Valence" kom ut i 1993 på Beggars Banquet. Her leverer de rå, truende og aggressiv rock, mørk eksperimentell industri, kraut, paranoia, drone/avant-støy. TH&STC fant på den tiden her sitt særpregede utrykk og stemning, men man hører påvirkningene fra 70-tallets no-wave, kraut, punk og 80/90 tall shoegazer- og støy scene(som de var en del av med Loop), som så mange band som slipper skiver i dag. Godt å høre "Over Valence" igjen etter så mange år og at den har tålt tiden. Bandet ble en kortfattet affære, etter 3 album og 1 Ep har det ikke vært noe aktivitet siden 1995

Angus Maclise


The Cloud Doctrine.
Maclise er kanskje mest kjent den første trommeslageren i The Velvet Underground, og fordi han visstnok sluttet da de skulle spille konsert og få penger for det, det mente han var sell-out. Han ville senere gjerne bli med igjen da gruppen ble beryktet, men ble avist av Reed. Han har etter hvert fått større anerkjennelse, som medlem av La Monte Young's Theater of Eternal Music/The Dream Syndicate (sjekk ut Inside the Dream Syndicate, Volume I: Day of Niagara fra 1965) , sammen med John Cale, Tony Conrad, Marian Zazeela og Terry Riley, men også for s sine soloprosjekter og som pådriver i minimalisme/drone miljøet i New York på 60- og 70-tallet. Han bidro også til Fluxus avisen VTre, redigert av George Brecht.
På denne utgivelsen finner man støy, spoken word, drone jammer, perkusjondrevet materiale, improvisasjoner sammen med Tony Conrad, John Cale, og Maclise kone Hetty. Den største åpenbaringen, i hvert fall for meg, er den elektroniske musikken som er tatt opp på midten av 60-tallet. Den 28-minutter "Electronic Mix for 'Expanded Cinema'" rangerer der oppe med det banebrytende elektroniske verker av Stockhausen og Xenakis. Musikken hans kan også minne om Varese mesterverk "Poem Electronique". Lyden på mye av det han spilte inn lider ofte av dårlig kvalitet siden lydbånden sto å støvet ned i mange år før noen tok affære med dem, men den primitive kvaliteten får frem den rå spontaniteten og til denne musikken. Maclise spilte inn en enorm mengde musikk mellom midten av 60-tallet og slutten av 70-tallet-består av alt fra tribal/trance/spoken word/poesi, Brion Gysin-lignende tape cut-ups og minimalistiske droner og elektronikk.
Han var dessuten en student av Aleister Crowley og han jobbet på et skript for en filmversjon av Crowleys Diary of a Drug Fiend før han døde i 79, og han hadde planer om å begynne å blande tibetansk mystisisme med sin musikk for å skape lyd gjennom ulike drone-teknikker.

mandag 3. mai 2010

Headdress



Den beste psychedelia’n som kommer ut fra statene kommer som oftest fra Texas, og Headdress er intet unntak. Duoen ble dannet deromkring i 2006 av de to nomadene, gitarist Caleb Coy og organist Ethan Cook, men de har flere bidragsytere live og på innspillingene. Ryktene sier at de bor i bilene sine, på forskjellinge steder de havner, men hovedsakelig rundt omkring i Texas. De spiller dronete-kosmisk-counrty-blues-psychedelia med svæære klanger. Det forrige albumet ”Turquoise” (2007) ble trykt opp i 500 vinyl ex og er gitt ut av labelen Mexican Summer som også har utgivelser med bl.a Wooden Shjips, Kurt Vile, Black Moth Super Rainbow, Dungen. Den skiva ble visstnok spilt inn i en hule i Sonora-ørkenen og på den var det stort sett akustiske strengeinstrumenter, men på den siste fem spors utgivelsen ”Lunes” er de akustiske instrumentene byttet ut til fordel for el-gitarer som driver sporene fremover her, med stor og seig lyd som minner litt om N.Young’s Dead Man, og det er mer abstrakte låter enn på den forrige skiva. Headdress gjør ganske eksperimentelle saker, men det går rolig for seg, lett å like, de har varm god sound. Gitaren og orgelet flyter over i hverandre så det ofte vanskelig å skille mellom dem, og det utgjør en fet organisk fuzz. Når det først er vokal så er den stort sett så forvrengt og med så masse ekko at den er distansert uforståelig. De bruker også noen lydopptak fra naturen rundt seg og det hele oser av peyote og meskalin. De hevder å være sterkt inspirerte av LaMonte Young og hans banebrytende arbeid, men er det også mye tradisjonelle elementer her, og miksen mellom det rent eksperimentelle og det sterkt tradisjonelle fungerer utmerket. Min første assiasjon da jeg hørte dettte var Brightblack Morning Light, sammen seige drivet og bedagelig atmosfæren, men altså enda lengre ute. "Lunes" er ute nå på vinyl på No Quarter i et opplag på 1000 eksemplarer.