søndag 28. februar 2010

Alva Noto


Xerrox, vol. 2 (Raster-Noton)
Alva Noto er en artistnavnet til lydkunstneren Carsten Nicolai. Han ble født 1965 i Karl-Marx-Stadt, Øst-Tyskland. Han skapte bølger i det elektroniske musikkmiljøet med de meget smakfulle, minimalistiske utgivelsene ”Vrioon”og ”Insen” sammen med den japanske pianisten Ryuichi Sakamoto fra Yellow Magic Orchestra. Nicolai er en multikunstner som i mange år har jobbet med samspillet mellom kunst og vitenskap. Han arbeider også som billedkunstner hvor han visualiserer lyd, han er opptatt av Cymatics, som er studie av synlig lyd og vibrasjon, som man kan se for eksempel på en membran. Hans kunst utforsker forholdet mellom lyd og lys og han har en mengde installasjoner bak seg på store gallerier over hele verden.
På Xerrox, vol. 2 er stykker av bl.a Stephen O'Malley, Ryuichi Sakamoto og Michael Nyman blitt samplet og omformet med ekspertisen til Alva Noto. Dette en uforutsigbar lydreise med mange vendinger. Til tider ekstremt tette lag av lyd fyller godt ut det monotone drivet som ligger å ulmer på flere av sporene. Denne utgivelsen har mer sjel, dybde og varme enn noe jeg har hørt på veldig lenge. Han blir ofte nevnt i samme åndedrag som Jóhann Jóhannsson, Max Richter og Fennesz.
Perfekt søndag-sofa-lytte-skive.
Nicolai har også skrevet en opera i samarbeid med Michael Nyman; Sparkie: Cage and Beyond.

lørdag 27. februar 2010

John Cage - The Anarchy Of Silence


25. Februar - 30. Mai 2010
Henie Onstad Kunstsenter presentere den største retrospektive utstillingen viet John Cage i internasjonal sammenheng siden hans død. Målet er å vise den enorme betydningen Cage har hatt på kunstfeltet. Utstillingen viser verk av Cage og hans samtidige og presenteres med et eget musikkprogram, Cage for Kids!, CD- og katalogutgivelser. Hele tre bestillingsverk vil bli fremført.
Deathprod live, bestillingsverk av Jim O'Rourke og egen CD-utgivelse er noe av det som står på programmet.
Les mer om Cage og programmet på
Henie-Onstad Kunstsenter.no

Zu


Zu - Carboniferous
Italienske Zu er vel kanskje best kjent pga sine utallige samarbeidspartnere som inkluderer bl.a Sonic Youth’s Thurston Moore, Can’s Damo Suzuki, The Stooges’ Steve Mackay, Joe Lally og Guy Picciotto fra Fugazi, The Ex, Mats Gustafsson, Ken Vandermark, Han Bennink…… I fjor ga de ut ‘Carboniferous’, deres debut på Ipecac Records, med blant andre label-eier Mike ‘We care a lot’ Patton og The Melvins gitarist King Buzzo som bidragsytere. Det snakkes også om et samarbeid med Dälek. Zu spiller musikk som ikke er så lett å definere, men å si at trioen spiller free improve/no-wave/punk/math/noise rock/avant-prog/fusion/metal/jazz skulle vel dekke noe av spekteret de beveger seg i. Det er indistruelt, mørkt, tungt, strengt og kaotisk, til tider enerverende. Trioen fra Roma består Jacopo Battaglia (trommer), Massimo Pupillo (bass) og Luca T. Mai (saxophone) og ble dannet i 1997. Siden den gang har de sluppet 14 album og spilt over 1000 konserter. De er også medlemmer av bandet Black Engine hvor de har slått seg sammen med Eraldo Bernocchitreated guitars & electronics.
zuism.com

Masters of Light


Fotoutstilling 19.februar - 21.mars

Med god hjelp fra tidligere fotograf George DuBose har Galleri Map i Tøyen gata satt opp denne utstillingen. DuBose var også der på åpningen.
Syv legendariske Rock & Roll fotografer fra USA og England viser et utdrag av sine beste foto på denne utstillingen.
"Det var disse fotografenes bilder som gav Rock & Roll sin visuelle identitet" står det i innledningen til boka "Who Shot Rock & Roll".

Dette er et lite utdrag av band/artister som vil vises:
Tom Waits, Ramones, Lou Reed, Iggy Pop, Suicide, Joe Strummer, David Bowie, Syd Barrett,Lee Scratch Perry, LL Cool J

Salgsutstilling, Priser 3000 - 4000
Mer informasjon om fotografene

fredag 26. februar 2010

Brian Eno


Here Come the Warm Jets 1973
Brian Eno første soloalbum som kom ut i 1973, er vel det man kan kalle en 'art rock' klassiker. Med seg på ’Here Come The Warm Jets’ hadde han kolleger fra noen av bandene han var assosiert med på den tiden: alle hans Roxy Music kolleger (unntatt Brian Ferry), Robert Fripp med flere fra King Crimson og medlemmer fra Matching Mole. Rytmeseksjonen besto av bassisten Busta Cherry Jones (Talking Heads/Gang of Four) og trommeslageren Simon King fra Hawkwind. Eno er innom en rekke sjangere på den skiva, som skulle bli mye mer utbredt på slutten av tiåret den kom ut i. Han skifter uanstrengt fra proto-new wave, cheesy pop til mørke humoristiske låter som "Baby's on Fire". Et utrolig kreativt og fortsatt spenstig album. Tittelsporet høres ut som det har lagt grunnlaget for det senere undergroundsrock som feks på My Bloody Valentines Loveless.

Meth Teeth


Everything Went Wrong LP
Meth teeth (fint bandnavn å bilde-google forresten) fra Portland også et band som er utgitt på Woodsist, tidligere har de gitt ut en mc på Night People og en 7” på Sweet Rot. De spiller lo-fi punkrock med Pussy Galore-aktig overstyrt produksjon. Pga denne sounden er det vanskelig å få med seg hva de sygner uansett hvor mye de roper og skriker, men regner men at det er fine tekster da låtene har titler som; Unemployment forever, Failures selected by god, World is going to end soon, Never been to church. Solide melodier, fet sound og gode arrangementer gjør at denne skiva forhåpentligvis har lenger holdbarhet en mange andre band i sjangeren har om dagen.

The Fresh & Onlys


Skeiv og naivistisk skranglepsychedelia.
The Fresh & Onlys har utgivelser på kvalitetslabler som Woodsist, In the Red, Castle Face og HoZac. Bandet fra San Francisco består av Tim Cohen (ex-Black Fiction), Shayde Sartin og Wymond Miles, begge assosierte medlemmer av Skygreen Leopards, Kyle Gibson og Heidi Alexander. Det låter Nugget-ish; catchy, rått og upolert.
Og med corny tekster som:
"I don’t have many imaginary friends / but if I did I would live with them until the very end."
"You don’t have to pray for beautiful skin when you live in a black coffin."

De har dessuten vært backingband for selveste Rodriguez.
Sjekk ut skiva hans Cold Fact fra 1970!

onsdag 10. februar 2010

Woven Bones


Yup, Austin forsetter å spytte ut masse feit musikk om dagen og noen klarer faktisk å skille seg ut i massen og få til noe egenartet; Woven Bones gjør faktisk det i mine ører.
De spiller mørk skitten biker rock ’n roll noir, eller som de selv sier;
"All of us in the band have spent way too much time with The Velvet Underground, ... (more) Link Wray, and other loud/primitive forms of rock and roll...The simple drum beats behind our songs are definitely inspired by the drumming of Mo tucker and the primitive beats behind bands like The Shangri-Las and even Neu. I personally have been eternally infected by the music of the above mentioned bands and others like The Troggs, Simply Saucer, Spacemen 3, Les Rallizes Denudes, The Adverts, The Ramones, The Damned, The Gun Club, The Jesus and Mary Chain, and The Vaselines. I know subconsciously those things are always heavy influences on my song writing."
Det er vel sånn ca de samme artistene som alle andre også namedropper om dagen, likevel låter det tøft og svært overbevisende. Utrolig bra sound og klanger på vokal og instrumenter, og en cool
primitiv produksjon. De ligger litt i samme sjangeren som Vandelles og Crocodiles, så har de jo også gitt ut 12" EP 'Minus Touch' på Zoo music som er en label drevet av Crocodiles ’ Brandon Welchez og kona hans Dee Dee fra Dum Dum Girls. Første singlen deres kom ut på HoZac Records i 2009 og der kommer også LP deres ut til våren. De har dessuten gitt ut en spilt 7” med Jacuzzi BoysNeedless records.

Support the artist. Buy it: HERE!

onsdag 3. februar 2010

Nothing People


Nothing People fra California er et nytt bekjentskap for min del. De har før ’Late Night’ (s-s records.com) gitt LP’n ’Anonymous’ (S-S Rec 2008) og fire 7” (S-S Rec/hozacrecords.com) og slipper straks 'Enemy With An Invitation' 7" på den meget spennende labelen permanentrecordschicago.com. Det er med dette siste albumet de for alvor har begynt å gjøre seg bemerket. De spiller inn i eget studio, hvor de kun bruker analogt utstyr, lyden er primitiv og rå. Låtene kan virke ganske tradisjonelle, men innpakningen er veldig syrete og utflippa. Første assiasjonen jeg fikk var til de to første Mercury Rev skivene; Yerself Is Steam '91 og Boces '93, den gang David Baker var å med brakte litt mer galskap inn i bandet. Her er det lagvis gitarer, feedback, fløyter og orgel (fått med seg Doug Pearson fra Monoshock på keyboards). Noen av sporene blir drevet frem av primtive trommemaskin-beats, synthbass og generell psychedelia. Tittellåten ’Late Night’ er forøvrig en cover av Syd Barrett, og det forteller sitt om det landskapet de beveger seg i.
myspace.com/nothingpeople
almostreadyrecords.com

Support the artist. Buy it: HERE

tirsdag 2. februar 2010

Disappears


Disappears er spådd til å bli Chicago's undergrunnsrock-scene's next big thing. De spiller 'tidsriktig' rock, med dagens obligatoriske gitar-støy/effekter, elementer av klassiske 60 talls pop, kraut og punk, dynket i svære klanger, ekko og tremolo. De to 7” deres var fortsatt tilgjenglig i midten av januar, hvis ikke så kan du laste dem ned gratis fra bloggen deres; disappearsdisappears.blogspot
Bandet som opprinnelig bla startet som et rent innspilling prosjekt, ble raskt til et hot live band, og fikk oppvarmingsjobber for band som Wire, Cluster, Times New Viking, Deerhunter, Black Angels og Obits, og spillejobb på Pitchfork Music Festival 2009. Trommeslager Graeme Gibson står for innspilling og miksing av utgivelsene deres så langt, de to 7” Old Friend/Magics, Needs/Hearing Things og liveskiva Live Over The Rainbo. Sistnevnte egentlig ment som en tour-cd-r, men ble fort snappet opp av labelen Plus Tapes/Rococo Records, trykket på regnbuefarget vinyl og i begrenset opplag på 500 eksemplarer.
Slipper albumet Lux i april på Kranky
myspace.com/disappearsmusic