onsdag 28. januar 2009

The Kids Are Alright

Disse gutta som knapt har fylt 20 år må ha falt i den psykedeliske rocke-gryta som barn. For The Strange Boys fra Austin har virklig boltret seg i rockehistorien, spesielt da i 60-talls garage/psychedelia. Her lukter det av Nuggets, Kinks, ? & the Mysterians og Rolling Stones etc, de leker også med punk, soul, blues, country og Dylan.

På låta "Stay At The Window" stjeler de med ungdommlig overmot mesteparten av riffet fra Stones' "Jumpin Jack Flash", på "This Girl Taught Me A Dance" høres de ut som Dylan i 1965/66; skeivt, nasalt og lekkert. Sounden er som om de skulle har snublet inn i studioet til 13th Floor Elevators, urørt siden 1969.

Etter et par vanskelig tilgjengelige 7" og noen CD-R skiver kommer endelig LongPlayer'n "The Strange Boys and Girls Club", produsert av Jay Reatard, ut på In The Red Records 2 feb 09.

torsdag 22. januar 2009

Stefano Giovannini

Stefano Giovannini is a self-taught photographer from Milan who relocated to New York City in the year 2000. He became interested in the arts and traditions of the Haitian community after a stay in Miami, and began covering the life and culture of the Haitian diaspora in Brooklyn. He has worked for both major and independent publications in Europe and the US, He is perhaps best known for his photographs of musicians, including Sonic Youth, Cat Power, DJ Olive, and many others.

onsdag 21. januar 2009

Leah Singer & Lee Ranaldo

iloveyouihateyou

Curator: Richard Julin

I mer en 10 år har støykunsteren, Sonic Youth-gitarist og poeten Lee Ranaldo jobbet (og bodd) sammen med kunsterinnen Leah Singer, som hovedsaklig jobber med fotografi og film. Nå kommer de med en ny utstilling til Magasin 3 i Stockholm.

Fra Magasin 3: Utställningen "iloveyouihateyou" på Magasin 3 utgår från Leah Singer och Lee Ranaldos audiovisuella verk med samma namn. Verket är en undersökning av hur bild och ljud samverkar, utformad antingen som liveperformance eller som installation. På Magasin 3 sker båda delar: utställningen öppnar med en performance av Singer och Ranaldo och verket tar sedan formen av en utställning. Deras performance-verk och installationer för samman ett flöde av bilder och ljud tagna från vardagen, ögonblick som understryker det vackra i det alldagliga och gör det oansenliga extraordinärt.

I utställningen visas även tre historiska experimentfilmer som understryker temat ”vardag” och möjligheten att se det stora i det lilla. Filmerna är gjorda av Gordon Matta-Clark, Terry Fox, Nancy Holt & Robert Smithson.



Magasin 3 Stockholm Konsthall, 7 feb - 24 mai

Sonic Youth Etc. : Sensational Fix


Utstillingen baserer seg på de allsidige aktivitetene til Sonic Youth fra de startet opp i 1981. Foruten bandmedlemmenes egne bidrag, finner vi også utvalg andres verk, som bandet har sammenarbeidet med eller som har inspirert dem; visuelle kunstnere, poeter, filmskapere, designere og musikere som blant andre Stan Brakhage, Gerhard Richter, Richard Kern, Richard Prince, Gus Van Sant, Glenn Branca, Raymond Pettibon, Sofia Coppola, Patti Smith, Spike Jonze...etc etc.
Les mer om utstilling her: Sonic Youth Media

Utstillingen kan du se her:

Bolzano, Italy (from 10 October 2008 to 4 January 2009)

Kunsthalle Düsseldorf, Germany (31 January to 26 April 2009)

The Museum of Malmö, Sweden (from May 29 to September 20 2009)

Centro Huarte de Arte Contemporaneo, Navarra/Nafarroa, Spain (October 2009 to January 2010)


Pirate Love + Maribel + Sally Suicide


Fra Rockefeller.no: Pirate Love legger ut på Europaturné i januar og starter hele ferden med en konsert på John Dee i Oslo. De fikk femmere for fjorårets debutplate i bl.a. BT, Spirit, Adresseavisa og Aftenposten: ”Pirate Love raner kanskje ulike genrer, men klarer å skape sitt helt eget uttrykk. Og gjett om det røsker!”. Nå blir plata utgitt på kontinentet. Men først konsert: forvent psykedelisk svartpunk, skjærende gitarer og primale rytmer.
Support:
- Maribel
- Sally Suicide

tirsdag 20. januar 2009

Free Gold?

Langt ute i ørkenen utenfor Houston i Texas, sola går ned, men solbrillene er fortsatt på, spiller et slags kollektiv av musikere inn en ny skive. Bandet er Indian Jewelry, et band med en god fot i kunst/støy rockpop-sjangeren.
Platen heter "Free Gold!"(We Are Free) og resultatet er rimelig tungt instrumentert. Her finnes nok av droner og seige gitarer å flyte på, bandet legger ikke særlig vekt på vokalen, men den funker greit i sammenhengen. I tillegg til mye feedback og gitarlyd, bygger bandet mye av lydbildet med synth. Bandet minner meg i små øyeblikk litt om Spacemen 3, der de er på sitt mest rufsete og mest monotone.

Jeg synes det blir meningsløst å fremheve enkeltlåter, fordi jeg synes skiva bør høres i sin helhet. Bandet har enkelte svake punkter underveis, men som helhet er dette et spennende, psykedelisk, seigt og tidvis opprivende album.

I mine øyne en av de mer givende utgivelser i 2008. Den egner seg svært godt på klokker, men spill gjerne høyt i stua.
Sleng deg på sofaen og unn deg en ørkentripp!

Skrevet av Vegard J.
for
Vinyl Salvation:

mandag 19. januar 2009

Releaseparty

Mandag 19 januar kl 21.30

I Was a King


Norsk Indie-shoegazer-pop som har høstet 5 og 6 på terningene til de fleste norske aviser etter at skiva ble sluppet for en uke siden.

onsdag 7. januar 2009

R.I.P. Stooges gitarist Ron Asheton


Ron og hans bror Scott, bestemte seg på 60-tallet for å starte et band kalt Prime Movers, som senere blir til det beryktede og sagnomsuste bandet Stooges. Selv om mange mener at deres frontman Iggy Pop var bandets viktigste drivkraft var Asheton's gitarspill like viktig. Hans ville, aggressive og groovy tilnærming til instrumentet var bakgrunnen for bandets karakteristiske sound. Asheton har laget mange legendariske riff, som på: 1969, Down On The Street, TV Eye, Dirt etcetera

Han spilte også en sentral rolle som megler i en rekke Stooges relaterte saker/skandaler. Siden han ikke var avhengige av heroin, måtte han ofte rydde opp i rotet etter bandkompisene sine, inkludert få dem trygt hjem, kjører dem rundt og sørge for at de fikk i seg mat. Han hadde også en sentral rolle i forsøket på å holde bandet i aktivetet når de flyttet til California.

I 1971 kom James Williamson inn på gitar, men det varte ikke lenge før bandet brøt opp. Når gruppen reformert noen måneder senere (etter forsøk av David Bowie til å erstatte dem med britiske musikere)ble Ron ble flyttet over til bass. Selv om det tilsynelatende en nedrangering, er Asheton's bass-spilling en viktig årsak bak suksessen av deres tredje album, den klassiske Raw Power. Etter utgivelsen av albumet brøt bandet opp igjen.

Ron fortsatte å spille i flere band, de fleste Detroit-baserte: The New Order (med ex-Stooges Scott Thurston, Jimmy Recca og ex-MC5 Dennis Thompson) Destroy All Monsters (med flere Detroit punkere inkl MC5's Michael Davis), New Race (en super-gruppe med kort levetid med medlemmer fra The Stooges og Radio Birdman) og mange andre.

Han har også prøvd seg som skuespiller og dukket opp i et par filmer inkludert kult-favoritten Velvet Goldmine. I filmen er Asheton en del av et band med bl.a Thurston Moore(Sonic Youth), Mike Watt (The Minutemen, fIREHOSE), Mark Arm(Mudhoney)...

Når The Stooges plutselig reformerte i 2000, ble Ron Asheton og orginal medlemene (bortsett fra Dave Alexander som døde i 1975) endelig gjenforent. Bassen ble tatt opp av blod-fan og kompis Mike Watt. Bandet spilte flere intense live-show (jeg var så heldig å se dem 2 ganger på All Tommorrows Parties i 2006), og spilte inn sitt første studio-album på over 30 år, The Weirdness, til heller lunken mottakelse.